Kjernen i mobbearbeidet

 

Det overordnede perspektivet i arbeid mot mobbing og krenkende atferd i skolen må alltid være at

  • det alltid er et voksenansvar
  • det alltid vil kreve voksenintervensjon

Den overordnede føringen i arbeidet må alltid være å avdekke og gripe fatt i krenkende og ødeleggende atferd mens den ennå er liten og ikke har fått sette seg.

Det finnes en kjerne i mobbearbeidet

Kjernearbeidet tar voksenansvaret, voksenintervensjonen og tidlig avdekking og inngripen på alvor. Det kan formuleres i følgende punkter:

  • Aktiv kartlegging. Ansatte i skolen må ikke sitte å vente på henvendelser fra elever som kommer og sier i fra om mobbing og krenkelser på eget initiativ. Ansatte må velge å grave i elevgruppa hyppig og vedvarende. Enkeltelever forteller mye til voksne de har tillit til dersom de vet at informasjonen blir tatt godt vare på og ikke synliggjort for andre elever.

Se også Elevsamtalen samt artikler på medlemssider om bruk av Elevsamtalen.

  • Forvent at du ikke får mobbehenvendelser fra elever. Det bør alltid ligge en forventning på elevers skuldre om at vi skal ta vare på hverandre og at alle skal ha et ansvar for å si i fra til en voksen dersom man ser at noen ikke har det godt eller er utsatt for krenkende atferd. Dette er en nødvendig del av å drive skole. Men i det praktiske mobbearbeidet skal voksne ha som forutsetning at ingen vil si i fra, og at den eneste informasjonen vi får kommer fra hva vi ser og hva vi voksne selv graver frem i samtaler med elever.

  • Skoleleder er navet i skoleinnsatsen mot mobbing. Skoleleder er tilrettelegger for at lærere skal få kartlagt og fulgt opp krenkende atferd og mobbing i skolen. Skoleleder er også den som bør etterspørre oversikter ukentlig og dermed sitte på det helhetlige bildet fra uke til uke.

  • En fast organisering. Enkeltlærere kartlegger ukentlig. Teamet/ trinnet møtes ukentlig og samler felles kartlegging. Skoleleder skal ha skriftlig oversikt over hvem som har blitt krenket og hvem som krenker, ukentlig. Skoleleder er ansvarlig for at lærere velger å følge opp avdekket mobbing og krenkelser på en god nok måte, og i følge retningslinjene som er fastslått av skolen.

Se også Organisering av mobbearbeidet.

  • Voksne bør fremstå som allvitere. Elever som vet at voksengruppa kartlegger aktivt og vil få vite om krenkelser, og deretter vil handle for å få til endring, har et svært begrenset handlingsrom til å kunne krenke i det skjulte. Det er en hovedmekanisme for å forhindre at krenkelser finner sted.

Se også Mekanismen bak en mobbefri elevgruppe.
 

  • En enhetlig voksengruppe. Elever bør ikke ha handlingsrom til å kunne manøvrere mellom voksne i skolen. Mobbing og krenkelser oppstår gjerne i det lukkede rom der voksne ikke har innsikt, eller der elever ser at voksne ikke er godt nok samsnakket og deler informasjon og strategier.

Se også Utvikling av felles ledelse.

  • Lærere må ikke stå alene i arbeidet med å skape endring. Skoleledelsen må ha innsikt i hva lærere gjør for å finne løsninger og få en ende på mobbing og krenkende atferd. Skjer det ikke rask endring til det bedre, må skoleleder ta grep eller skolen må ha etablert ordninger som trer inn som støtte til læreren.

Les mer om Back-up ordninger.
 

  • Terskelen for kontakt mellom skole og hjem bør være lav begge veier. Elever skal vite at foreldre vil få vite. Elever skal også vite at foreldre informerer skolen om det de vet.

  • Felles definerte stoppstrategier. Dersom mobbing fortsetter på tross av aktiv kartlegging, enhetlig voksengruppe og skoleledelse som har oversikt fra uke til uke, må skolen ha felles oppfølgings- og stoppstrategier. Elever som ikke får til å stoppe eller som ikke vil stoppe må begrenses.
Se Mekanismen bak en mobbefri elevgruppe og Back-up ordninger.