Kunnskapsskolen

 

Hovedmål med skolen er læring, utvikling og modning. Det omfatter tilegning av kunnskap i alle varianter, øvelse i selvstendighet, normdanning for hva som er riktig og hva som er galt, tilegning av måter å lære på, øving av sosiale ferdigheter, og øving av positivt samspill.
 
shutterstock_78852082Skolen kan være mer eller mindre god på disse områdene. Variasjonene er store, både mellom skoler, og ofte også innad på den enkelte skole. Det er imidlertid ikke det faglige og kunnskapsmessige nivået som avgjør om skolen oppleves som god eller mindre god for enkelteleven.
 

Det avgjørende for enkelteleven, er om skolen oppleves som trygg, og om den har et læringsmiljø som er godt.

Det er en sammenheng mellom en faglig sterk skole, "kunnskapsskolen", og skolen som er god for alle. Det er alltid bra om en skole er faglig sterk, og kan vise til et godt innhold, og gode resultater. En faglig sterk skole krever gode strukturer for å få arbeidet godt med fag, samt et faglig innhold og en form på undervisning som er relevant for alle elever, også for elever som enten strever faglig, eller som trenger større utfordringer enn andre. 

Det kan imidlertid også være et motsetningsforhold mellom kunnskapsskolen og skolen som er god for alle.

Motsetninger  

En motsetning som ofte gjør seg gjeldende er spriket mellom alt man ønsker å oppnå i skolen, og manglende handlingsrom og mulighet man har til å gjøre det som kreves for å nå målene. Plattformarbeidet for å bygge den gode skolen, kan lett bli en konkurrent til arbeid med fag, kunnskap og læring.

Det varierer sterkt, i hvilken grad enkeltlærere, skoleledere og skoler har kapasitet til både å drive og å følge opp utviklingsarbeid godt nok. Alt av skoleutvikling og plattformarbeid krever tid, krefter og fokus. Jo mer vid spredt utviklingsarbeidet er, og jo mer dette arbeidet står i et konkurranseforhold til læring og arbeid med fag, jo vanskeligere er det å få gjort ett godt nok utviklingsarbeid, både mht. langsiktighet og mht. prosess. For mange lærere og skoler så strekker ikke tiden til, verken for å rotfeste utviklingsarbeidet, eller for å få til å gjøre arbeidet langsiktig og bestandig. 

Dersom skolen nedprioriterer, velger bort eller ikke har gode nok strategier og verktøy for å bygge plattformen som kreves for en skole som skal være god for alle, men heller vektlegger faglig utvikling, måling og testresultater, så fremstår "kunnskapsskolen" som en motsetning til "Den gode skolen".

Plattformarbeidet først 

Skal kunnskapsskolen bli god for alle, må den ha en solid plattform i bunn. Denne mangler ofte. Det gir elever et for stort handlingsrom til å kunne krenke og ødelegge for andre. Da blir det makta som får rå blant elevene.

Det motsatte gjelder for kunnskapsskolen som har plattformen på plass, som vet å sikre langsiktighet, som har klart å både bygge og vedlikeholde enhet mellom voksne, og som har gode strategier for å avdekke, stoppe og være i forkant av uønskede forhold. 

Dersom den fagfokuserte skolen kan garantere trygghet og et godt læringsmiljø for alle, samt hevde at
 
  • Vi er et "Vi". Våre voksne drar i samme retning.
  • Vi har alltid full innsikt i krenkende og ødeleggende atferd, og om elever er utsatt.
  • Ingen elever hos oss får lov eller mulighet til å ødelegge for andre, verken ute eller inne. Vi har mekanismer og strategier for å fange opp, og fange inn både elever og ansatte.
  • Alle voksne hos oss både gjør, og får til å gjøre det som er forventet av dem.
  • Tilnærminger, valg og forståelse er et fellesanliggende, og skal ikke være avhengig av den enkelte voksne, eller av hvem som sitter i ledelsen.

Da har skolen tatt plattformarbeidet på alvor. Da er det ingen motsetning mellom "kunnskapsskolen" og en skole som er god for alle.
 
Mer om Plattformen for den gode skolen, og Verktøy for å bygge den.